VREDESBYRD
(dimmu borgir)
Reis deg opp
La oss bestride
Den tanke fra vår lend
Og dyrk
På en forbannet jord
En smertens ætt
For så og tynge
De barmhjertiges skjød
Som har tiltro til
Den sjelloses brød
For den tro du besitter
Er intet annet enn avsmak og hovmod
Og din nøden etter viten
Er en overflod av hån og skjend
Smerten i mitt hjerte er ikke tørste
Etter himmelsk legeme
Ei er det sviktende søken etter englemakt
Det er ilden og den brenner
Det er bare det at du
Skjemmer for den
Ta del i skyldens skygge
Behag din sjel med syndens under
For hvor er vel du
Når lampen slukkes
Men døden kommer ei
Med vårt bud
Gjenklang fra den prektiges arv
Vil innfri det endelige forderv
Bring dom over andre en ditt eget hode
Der du gjemmer din skam i lovsang
Så skal du få smake frukten
Av din egen bortgang
Som en flokk av helveds opphav
Og forvaltere av foraktens sønn
Parerer vi deres list med avskyens prakt
Med beviset på vår tunge byrde
Ligger deres sinn i åndenød
Skamfert tilbake uten makt
|
