Stille Dualisme
(não sei)
Stillhet uten sjel, uten Ånd
Uten nÔrvÔr av noe slag
Er som etsende drÅper fra himmelen
De skreller nÅdelÜst av vÅr hud, vÅrt kjÜtt
Og lar vÅrt indre ligge nakent som et Åpent sÅr
Infisert av vÅr verden av forfall
Vi frykter dette regnet
Disse drÅper som smaker av dÜd
(SÅ har de da heller ikke makt til Å lege det de avdekker)
Vi flykter inn i
NÔrmeste ly av larm
(Og det blir vÅr bane)
Vi kjenner avmakt, men
Hvor sÜke rÅd?
Fornekter sannheten
-I oss selv er vi smÅ
Frykten tar med tiden vÅre liv
De levende drÅper nÅr ei inn i vÅrt ly
Vi mister den skatt vi fikk i eie
Den fullkomne stillhet med nÔrvÔr fra det hÜye
StÜyens sÜnn av morgenrÜden
Vil til sist og smake dÜden
|
|
